Wednesday, November 23, 2005

Antibatong - These Days Are Broken Demo


Platen kan bestilles fra Antibatong og er en cd-r ep som ble utgitt 22 nov 05. Musikalsk er dette klassisk HC fra det 21 århundret. Men i motsetning til mye fra denne sjangeren klarer Antibatong å variere musikken og vokalen slik at man slipper å mumle til seg selv, "jau jau detta har æ hør før" etter noen sekunders lytting. De finner nok ikke opp kruttet på nytt, men det er faktisk noen vakre låter her som er godt arrangert og kort sagt godt gjennomført. EPen er i tillegg bra produsert til å være en demo, som gjør den lyttervennlig. Kan ikke forstå noe annet enn at dette må bli en slager fra et band som absolutt flere bør sjekke ut. At tre av låtene er på engelsk kan vel tyde på ambisjoner å nå utover riksgrensen, og det har bandet så absolutt grunnlag for. Tekstene er korte som Discharge og like konkrete til tider. Rosinen i (vegetar)pølsen blir uansett den norske låten. trykker likegodt hele teksten til "Hora å tapte rebella" her uten tillatelse men med håp om tilgivelse; "Di kalla sæ HC/Så selg di sjæla si til Sony BMG/...../Registrerte rebella/Som aldri slit egne strenga/Begrav musikken i et stort maskineri/Snart e d ikke musikk.../Kun bedrageri." En låt som krever ettertanke når plateselskapene kommer trekkende med platekontrakter. Dette bandet får vi høre mer fra garantert.

Av Tore Stemland

Wednesday, October 12, 2005

The Spectacle - I, fail

The Spectacle - I, Fail (Crimethinc. Inc) cd september 2005 (LP utgave kommer ikke før godt inn i 2006 engang.)

Bodø baserte The Spectacle bruker 14 lynraske sekunder før de har fyrt av beskjeden "You Are Under My Skin". Derifra og ut er du solgt. Å kjempe imot dette vulkanutbruddet av en plate er umulig. Etter å spilt om at og om at deres forrige album sto forventningen ekstremt høyt. Skulle de klar å lage en like solid milepæl? Svaret er nei. Dette er mye større milepæl og et kreativt kvantesprang siden sist.

Umulig sier du, da har du ennå ikke hørt denne olympiske øvelsen i synkrone taktskifter, stemninger som frarøver deg aggresjon, som får deg til å stå på barrikader som ennå ikke er bygd. Lyrikken er modnere, mer filosofisk og søkende. Ja jeg mener lyrikk for dette er faen meg et stykke fra Hærverks "Aj aj aj så leit/Sonja satt seg ned og dreit" tekster. Der og da var det tekster som appellerte til urmennesket. Disse tekstene stiller spørsmålstegn ved urmenneskets eksistens berettigelse. Samtidig er de så jordnære at alle får noe ut av dem. Slik er kun stor poesi.

Når tekstene blir utført med en musikalsk innpakning verden knapt har sett blir superlativene nesten banale. Jeg skal ikke skryte men jeg har hørt litt for mye HC pønk til at jeg egentlig klarer å høre så mye på den sjangeren lengre. Dette derimot er en døråpner til en ny æra.

Mye av det som gjør I, Fail til årets plate er først og fremst musikere som vet sine begrensninger og utfordrer dem. Sprenger grenser for seg selv og viser verden sin glede over å ha besteget sitt mental Mount Everest. Influenser fra Metallica, samtidsmusikk, James Last, Cradle of Filth, Slayer, visesang, Naked City og to tonn pønk i greatest moments utgave gjør denne coctailen uimotståelig. Verdens hardeste prog plate, samtidig en svært innovativ pønk opplevelse. Uansett en plate du skal ha i din 10 på en øde øy samling, garantert.

Av Tore Stemland

Sunday, August 14, 2005

Freedumb - The Freedumb X pedition E.P.

Freedumb overbeviser på "The Freedumb X pedition E.P." (Chimney Records, 7" ps med vedleggsark i 500 nummererte ex.) som 80 talls retro HC band med platesamlingen full av artister som So Much Hate og Stengte dører. Når det er sagt må det sies at bandet klarer å tilføre musikken sin så mye egenart at det på ingen måte blir sjenerende. Stå på pønk i høyoktan klassen som svinger taktfullt foten utpå gulvet og lar meg rive med her og der. Låten som skiller seg mest ut er uten tvil "Skarru værra virru værra Narver?" som er en hyllest til vår alles Chr. Nielsen. Den låten blir også bidraget deres på den kommende pønksamleren som Svindel Records har bebudet høsten 2005. Mökk (ex Bøyen beng mm) burde kanskje spandert et litt luftigere lydbilde men men. Platen anbefales uansett herved.

Andre linker av interesse; #1 #2

Av Tore Stemland

Sunday, May 29, 2005

Punk In Disguise vol 1 & 2

Punk In Disguise... (Fuckin North Pole Records FNPR 010) cd 04

Lame Duck åpner platen med 5 skapønk låter som passer sjangeren som hånd i hanske. Kan godt forstå hvorfor de ble plassert først. Fengende som faen og samspilt som få, med låter som sitter i deg og får deg til å nynne og synge på trikken, bussen eller hvor du måtte være døgnet senere. Hit låter som fortjener å bli lyttet på...nå.

Goldenboy er et litt rocka boyband fra Bergen som sikkert gjør lykke hos de som trenger nok et boy band å forholde seg til. Pen poprock og dyktige musikere til tross dette holder ikke. Låtene er rett og slett ikke nok catchy til at man husker låtene når de er ferdige.

Greenland Whalefishers er irsk folkrock i Pogues takt med allsangkoring og full ølfaktor. Det oser fest og fyll og ditto hyggestund av dette. Festmusikk for små intime lokaler og billig drikke. Selv en stakkars edruelig anmelder kjenner seg nesten brisen av disse bidragene. På en av låtene, "Johnny Lee Roth", settes tempoet ned og intensiteten faller ditto. Uansett her er det flere nachtspielpærler å ta av.

Jef, som er restene etter Punishment Park, er en trio som svir av gummi med uptempo HC pønk, synkronisert vokal, gode låter og tidvis glimt av svært bra arrangering av låtene. Låtene kan nok finslipes litt til for å få den rette gløden. Svært lovende Bergens band, vil påstå at dette er noe av det beste som har kommet fra Bergen siden tidlig 80 tallet. Med litt mer samkjøring kan dette fort bli svært svært bra. De avslutter med en litt haltende versjon av Tommy James & The Shondells sin store hit "I Think We`re Alone Now" som må regnes som et småmorsomt arbeidsuhell som desverre trekker helhetsinntrykket litt ned.

McDolly er i likhet med Goldenboy et boyband aktig poprock band som er litt mer pønka i uttrykket sitt. Litt hvasserer gitarer og totalt sett nok har bedre låter også. Som sine bysbrødre er de av disse bandene man fort kan se på MTV uten at man egentlig legger så mye merke til det. Gode musikere, det skal de ha.
Alt i alt en behagelig pønk samler som vil bli likt av de fleste fra MTV generasjonen til oss "litt" eldre lyttere.

Punk In Disguise... vol. 2 (Fuckin North Pole Records/S.T.P. FNPR 020/STP #1) cd 05

Jef spiller tett rask pønk uten å være HC. Ramones er et greit referansepunkt, men med kvinnelig vokal og Jam riff blir dette noe eget. Alt i alt et svært oppløftende møte med trioen fra Bergen. Spesielt "Your Man, Your Voice" utmerket seg med sin rytmiske variasjon som kunne minne om Au Pairs i deres velmaktsdager. Bandet har kanskje dempet tempoet litt fra vol 1 bidragene men blitt mere fengende og stilsikre, noe som selvfølgelig kler trioen svært godt. Dette er et band jeg anbefaler flere å sjekke ut, så absolutt.

Goldenboy er av disse poppønk bandene som glir inn og ut av MTV og VH1 uten at man egentlig legger for mye merke til dem. Goldenboy er dyktige musikere som kan sitt fag til fingerspissene og som sikkert vil nå langt. Musikalsk blir dette desverre litt for mye boyband faktor og for lite feeling...sorry. At bandet satser stort på USA kommer absolutt ikke som noe bombe etter å ha hørt deres fire bidrag på denne samleren.

Manheads er tøft, rufsete og får rockefoten til å gire opp noen hakk. Kanskje ikke de mest revolusjonerende tekstene eller låtene men det høres og føles tøft ut. Disse folkene har hørt sin dose av Iggy, MC5 og annen amerikansk 60 talls pønk så det holder samt de nok kan sin Motorpsycho vil jeg tro. Et hyggelig bekjentskap så absolutt. Skulle likt å se dette orkestret i levende live.

Sadie Hawkins Dance er et engelsk band som prøver å høres tøffere ut en de egentlig er. De er blitt sammenlignet med band som Skunk Anansie noe jeg mener blir feil. Til sammenligning har de nesten like mange rytmeskifter og en vokalist som sikkert har både Skin og Chrissie Hynde som sine forbilder. Til tross for + for gode låter så strekker ikke ferdigene helt til når det gjelder utførelsen. Det blir noe uforløst over dette, men bandet har potensiale så ikke avskriv denne gjengen helt. Spesielt når de trør til og setter opp tempoet kommer bandet mye mer til sin rett, bare så synd at det gjelder bare en låt på denne utgivelsen.

SMZB spiller typisk engelsk HC fra tidlig 80 tallet. Tenker da på band som Vice Squad og G.B.H. og dets like. Tett, tøft og trolig det hardeste bandet fra Kina. Det er en stund siden Dragons i 82 kom med sin høyst særegne versjon av "Anarchy In The UK". Kinesisk pønk har tydeligvis tatt et stort sjarmerende syvmilsteg siden da. SMZB kan trygt anbefales for folk som liker tidlig 80 talls HC.

No Torso er et ska band tydeligvis i 2-Tone/tidlig Madness stilen. Fengende låter med blåserekke og godt humør. Perfekte låter for strandliv og festligheter. De klarer desverre ikke komme opp til sine helter men gjør så absolutt helhjertete og meget kvalifiserte forsøk..

Samleren sett under ett er en bra samling av musikk som nok de fleste som liker pønk vil finne noe de liker på. Dermed anbefales den herved.

Av Tore Stemland

Saturday, May 28, 2005

Rock

Rock ( ) cd-r i 20 nummererte eksemplarer med individuelle tegninger på label. Utgitt og utsolgt 27 mai 2005.

Rock er trioen Martin (bass) Torbjørn (gitar) og Jørgen (trommer). De øvde i fravær av Andreas, Endre og Kjetil på noen nye låter som er blitt så bra at de kommer til å bli en del av Spectacle sitt repertoar. Disse er laget etter at album to er spilt inn så dette er låter for framtiden. Muligens vil de bli øvd inn til høstens store Europaturne.

Lydkvaliteten er av middels bootleg standard. Til tross for det reiser det seg tre meget kraftfulle og harde låter der temaene varierer, der de rolige temaene er i klart mindretall. Vokal er det også men dårlig lydkvalitet får ta skylden for at den ikke er hørende nok til å bli tolket.

Platen må sees på som ett gløtt inn i en kreativ prosess som skal bli til tre nye Spectacle låter. Etter å ha hørt (og sett) Rock sin eneste konsert under Kanonrocken på Sinus 27 mai 05 må det sies at låtene fungerte bedre live. Spesielt den siste låten kommer til å bli en låt for de store anledninger.

Av Tore Stemland

Sunday, May 01, 2005

Stengte dører - Live - Molde- 26.10.1991 (bootleg DVD)

Stengte dører - Live - Molde- 26.10.1991 (Spud Boot BOOT002) DVD april 05. Opplag 100 eksemplarer.

Så har det skjedd at den første (?) norske bootleg DVDen er på markedet. Hoveddelen av platen er en konsert bandet gjorde i Molde i 1991. Bandet sprudler seg avgårde igjennom en rekke av sine kjente låter på et uforglemmelig vis. De som liker bandet kommer til å elske denne utgivelsen. De som er usikre på hva de står for vil få seg en elementær innføring i Stengte dørers musikalske verden. De som missliker bandet de burde vurdere hvorfor de leser denne anmeldelsen. Kort sagt dette er noe så sjeldent som en bootleg med svært høy standard på design, bildekvalitet og tildels lyd. Bildet er tatt opp med videokamera med innebygd lyd (vil jeg tro). Som bonusmateriale er begge oppvarmingsbandene sine konserter (i utdrag ?) tatt med. Noen bilder og en meget bra diskografi er også inkludert. Til sammen gjør alt dette til at denne utgivelsen er et selvfølgelig innslag i enhver seriøs norsk pønk samling.

Oppdatering 13/5-05; Fått noen spørsmål hvor det går ann å få kjøpt denne. Nakkeskudd plater HADDE den i allefall og den står ennå på nett katalogen deres så prøv dem.

Tore Stemland

Noen linker som burde interessere; 1) 2) 3) 4) (På 4 rull ned til du finner 3 stk Stengte dører MP3)

Saturday, January 08, 2005

Bleeding Fetus Organs - I Could Not Fit My Fetus.... (Spud Boot) 3" CD 8 jan 05


Så er den endelig her. Bleedig Fetus Organs andre utgivelse. Vet ikke om heltene selv er klar over denne da den er en bootleg, men det får stå sin prøve. Her er alle de kjente kjære låtene fra MP3 nedlastingsmulighetene, fra samlere og live + tidligere uutgitte låter. Hva skal man si.

Først og fremst er dette en utgivelse som viser at BFO er og blir det ledende grindcore bandet i verden. Mens de andre selger seg til kommersielle selskaper står BFO med sementblokker rundt føttene innenfor D.I.Y. holdningen og lar dollar fellene seile sin egen sjø. Kompromissløse til fingerspissene.

Musikalsk er dette bare uimotståelig brutalt. Samtidig vakkert på en mørk og faretruende måte. På samme måte folk elsker skrekkfilmer så må man bare la seg forføre av BFOs univers av menneskehetens aller aller aller mørkeste sider. Alt dette akkompagnert med en grindcore så brutal at Napalm Death høres ut som Britney Spears. This IS the real thing.

Covret må nevnes med noen ord. De bildene du ser her er de eneste som lot seg scanne pga sensur fra blogger.com. På den annen side jeg vil helst slippe å beskrive bildene av mennesker (?) som eter sin egen diaré, opprevnende vaginaer o.l. Kort sagt dette er bilder som får enhver sensur til å gå fullstendig i vranglås å totalnekte hva som helst i uker i frykt for at BFO skal dukke opp med mer av det samme.

Er du ennå ikke overbevist om at dette er et mesterverk kommer du en dag til å våkne opp med svettetokter mens du dryler hodet dit i noe hardt mens du forbander deg selv for ikke å ha inveistert i denne platen før den ble utsolgt. Husk kun 95 nummererte eksemplarer fra Spud Boot, et underselskap av Smart Patrol Records.

Av Tore Stemland