Lame Duck åpner platen med 5 skapønk låter som passer sjangeren som hånd i hanske. Kan godt forstå hvorfor de ble plassert først. Fengende som faen og samspilt som få, med låter som sitter i deg og får deg til å nynne og synge på trikken, bussen eller hvor du måtte være døgnet senere. Hit låter som fortjener å bli lyttet på...nå.
Goldenboy er et litt rocka boyband fra Bergen som sikkert gjør lykke hos de som trenger nok et boy band å forholde seg til. Pen poprock og dyktige musikere til tross dette holder ikke. Låtene er rett og slett ikke nok catchy til at man husker låtene når de er ferdige.
Greenland Whalefishers er irsk folkrock i Pogues takt med allsangkoring og full ølfaktor. Det oser fest og fyll og ditto hyggestund av dette. Festmusikk for små intime lokaler og billig drikke. Selv en stakkars edruelig anmelder kjenner seg nesten brisen av disse bidragene. På en av låtene, "Johnny Lee Roth", settes tempoet ned og intensiteten faller ditto. Uansett her er det flere nachtspielpærler å ta av.
Jef, som er restene etter Punishment Park, er en trio som svir av gummi med uptempo HC pønk, synkronisert vokal, gode låter og tidvis glimt av svært bra arrangering av låtene. Låtene kan nok finslipes litt til for å få den rette gløden. Svært lovende Bergens band, vil påstå at dette er noe av det beste som har kommet fra Bergen siden tidlig 80 tallet. Med litt mer samkjøring kan dette fort bli svært svært bra. De avslutter med en litt haltende versjon av Tommy James & The Shondells sin store hit "I Think We`re Alone Now" som må regnes som et småmorsomt arbeidsuhell som desverre trekker helhetsinntrykket litt ned.
McDolly er i likhet med Goldenboy et boyband aktig poprock band som er litt mer pønka i uttrykket sitt. Litt hvasserer gitarer og totalt sett nok har bedre låter også. Som sine bysbrødre er de av disse bandene man fort kan se på MTV uten at man egentlig legger så mye merke til det. Gode musikere, det skal de ha.
Alt i alt en behagelig pønk samler som vil bli likt av de fleste fra MTV generasjonen til oss "litt" eldre lyttere.
Punk In Disguise... vol. 2 (Fuckin North Pole Records/S.T.P. FNPR 020/STP #1) cd 05
Jef spiller tett rask pønk uten å være HC. Ramones er et greit referansepunkt, men med kvinnelig vokal og Jam riff blir dette noe eget. Alt i alt et svært oppløftende møte med trioen fra Bergen. Spesielt "Your Man, Your Voice" utmerket seg med sin rytmiske variasjon som kunne minne om Au Pairs i deres velmaktsdager. Bandet har kanskje dempet tempoet litt fra vol 1 bidragene men blitt mere fengende og stilsikre, noe som selvfølgelig kler trioen svært godt. Dette er et band jeg anbefaler flere å sjekke ut, så absolutt.
Goldenboy er av disse poppønk bandene som glir inn og ut av MTV og VH1 uten at man egentlig legger for mye merke til dem. Goldenboy er dyktige musikere som kan sitt fag til fingerspissene og som sikkert vil nå langt. Musikalsk blir dette desverre litt for mye boyband faktor og for lite feeling...sorry. At bandet satser stort på USA kommer absolutt ikke som noe bombe etter å ha hørt deres fire bidrag på denne samleren.
Manheads er tøft, rufsete og får rockefoten til å gire opp noen hakk. Kanskje ikke de mest revolusjonerende tekstene eller låtene men det høres og føles tøft ut. Disse folkene har hørt sin dose av Iggy, MC5 og annen amerikansk 60 talls pønk så det holder samt de nok kan sin Motorpsycho vil jeg tro. Et hyggelig bekjentskap så absolutt. Skulle likt å se dette orkestret i levende live.
Sadie Hawkins Dance er et engelsk band som prøver å høres tøffere ut en de egentlig er. De er blitt sammenlignet med band som Skunk Anansie noe jeg mener blir feil. Til sammenligning har de nesten like mange rytmeskifter og en vokalist som sikkert har både Skin og Chrissie Hynde som sine forbilder. Til tross for + for gode låter så strekker ikke ferdigene helt til når det gjelder utførelsen. Det blir noe uforløst over dette, men bandet har potensiale så ikke avskriv denne gjengen helt. Spesielt når de trør til og setter opp tempoet kommer bandet mye mer til sin rett, bare så synd at det gjelder bare en låt på denne utgivelsen.
SMZB spiller typisk engelsk HC fra tidlig 80 tallet. Tenker da på band som Vice Squad og G.B.H. og dets like. Tett, tøft og trolig det hardeste bandet fra Kina. Det er en stund siden Dragons i 82 kom med sin høyst særegne versjon av "Anarchy In The UK". Kinesisk pønk har tydeligvis tatt et stort sjarmerende syvmilsteg siden da. SMZB kan trygt anbefales for folk som liker tidlig 80 talls HC.
No Torso er et ska band tydeligvis i 2-Tone/tidlig Madness stilen. Fengende låter med blåserekke og godt humør. Perfekte låter for strandliv og festligheter. De klarer desverre ikke komme opp til sine helter men gjør så absolutt helhjertete og meget kvalifiserte forsøk..
Samleren sett under ett er en bra samling av musikk som nok de fleste som liker pønk vil finne noe de liker på. Dermed anbefales den herved.
Av Tore Stemland
