Bodø Hardcore festival DVD

Dokumentarfilmen om Bodø Hardcorefestival hadde verdenspremiere med gratis visning på Fram kino i Bodø 22 nov 07 og salget startet mens avslutningsrulleteksten ennå gikk. 300 kopier er produsert på DVD med diverse bonus ting og tang og er utgitt av Smart Patrol Records.

Først av alt så har Pure Filth laget en meget god og underholdende film som er obligatorisk i DVD hyllen til alle musikkelskere i Norges landstrakte land. Eksklusive klipp og intervjuer med Tungtvann, Karlsøy prestegaard og Manna m.fl. vil nok hjelpe på omsettningen. Det er folk som vet hva de gjør som har gjort dette og det skinner igjennom. Det er proft og uten dødpunkter i løpet av de 76 minuttene filmen varer.

Filmen kan nok deles litt ufrivillig inn i to deler, der første del er mer en dokumentar med stillbilder og intervjuer, mens andre del blir en konsertfilm fra BHCF #9 i 2006. Det gjør at filmen blir litt uryddig. Trolig vært lurere å spe utover de dokumentariske innslagene utover i filmen.

Noe av det som gjør BHCF til en så unik festival som den er er alle de ukjente bandene som dukker opp og tar publikum med storm. Mest av alt pga sjarm og vilje, enn musikalske verdier, men av og til blir også nye helter født. Det er disse hummer og kanari bandene som savnes. Filmen blir for mye fokus på veletablerte navn selv om Beyond The Fences vies stor oppmerksomhet, som er velfortjent og bra, så savner man Bleeding Fetus Organs og slike bizzare artister som krydrer tilværelsen og gjør den til ett nytt sted å være dagen derpå. Nevner BFO for de vet jeg finnes opptak av, om enn ikke av beste kvalitet så bra nok for noen sekunders dokumentasjon og som eksemplets makt. På den annen side skal Pure Filth unnskyldes da alt for lite er dokumentert på film, sånn at utvalget har nok nærmest vært fraværende.

Totalt sett er filmen en sekser på terningen fordi den dokumenterer en unik festival g kan kanskje inspirere flere til å gjøre det samme. Har i den senere tid sett innlegg på nettfora der det blir skrytt av samholdet i kulturmiljøet i Tromsø og at Bodø har noe å lære av det. Vi har nok alle noe å lære av Tromsø men jeg tror nok Tromsø har mye å lære av BHCF, akkurat som alle andre byer i Norge. BHCF er unik hvis noen lurer på det, mye fordi her står anarkopønkere, satanister, kristenrockere og fløtepuspop side om side for ett felles mål; fred musikk og alt gratis. Bedre blir det ikke.

Forresten så er bonusmaterialet komplette live videoer med Beyond the Fences ”Salute Utopia” og Manna (m/Tungtvann) ”Slæng dem” i tillegg tett over 7 minutter med opptak som ikke ble brukt i filmen og en bildeserie på litt over fire minutt akkompagnert av Manna & Tungtvann med ”Bodø City”.

Av Tore Stemland

Beyond the fences - No Ceiling In the Sky

Beyond the Fences – No Ceiling In The Sky (Smart Patrol Records/Untermench) 10” ep/mini album nov. 06

Etter å ha hørt igjennom denne platen noen ganger må man bestemt gratulere bandet med et strålende produkt. Totalt sett en meget solid plate uten dårlige låter.

I enkelte løpesedler for platen blir det antydet at dette skal ha likheter til Kafka prosess. Det er vanskelig å forstå. Riktignok spiller begge HC pønk med litt tyngere lydbilde enn de fleste, men der stopper sammenligningen også. Beyond the Fences har et mer moderne lydbilde og tekstmessig handler det tematisk mye om det samme, men tekstenes oppbygging er annerledes. Trengte faktisk noen ekstra lyttinger på platen for å rense vekk Kafa ut av tankene for å høre platen som den er. Platen er så sterk at den trenger rett og slett ingen preferanser.

Spesielt de tre låtene på side 2 viste et band med variasjon, lyrisk styrke og med et budskap som burde nå langt utover menigheten. Live har bandet variert fra greit nok til fantastisk. Noe av det som gjør BTF fantastisk i sine beste stunder har de klart å befeste på rillen på side 2. Blandingen av vokale uttrykk på ”Masquerade For the Dead” hever den opp fra nok en solid låt til å være en killer låt, bokstavelig talt. ”New Era” er og blir en høydare og en ideologisk bombe av en låt. En veiviser for de som famler i medias terrorvisjoner. Denne blir etterfulgt av platens eneste norskspråklige låt ”Utveien”. En perfekt avslutning på en overraskende sterk plate.

Av Tore Stemland.

Antibatong - These Days Are Broken Demo

Platen kan bestilles fra Antibatong og er en cd-r ep som ble utgitt 22 nov 05. Musikalsk er dette klassisk HC fra det 21 århundret. Men i motsetning til mye fra denne sjangeren klarer Antibatong å variere musikken og vokalen slik at man slipper å mumle til seg selv, "jau jau detta har æ hør før" etter noen sekunders lytting. De finner nok ikke opp kruttet på nytt, men det er faktisk noen vakre låter her som er godt arrangert og kort sagt godt gjennomført. EPen er i tillegg bra produsert til å være en demo, som gjør den lyttervennlig. Kan ikke forstå noe annet enn at dette må bli en slager fra et band som absolutt flere bør sjekke ut. At tre av låtene er på engelsk kan vel tyde på ambisjoner å nå utover riksgrensen, og det har bandet så absolutt grunnlag for. Tekstene er korte som Discharge og like konkrete til tider. Rosinen i (vegetar)pølsen blir uansett den norske låten. trykker likegodt hele teksten til "Hora å tapte rebella" her uten tillatelse men med håp om tilgivelse; "Di kalla sæ HC/Så selg di sjæla si til Sony BMG/...../Registrerte rebella/Som aldri slit egne strenga/Begrav musikken i et stort maskineri/Snart e d ikke musikk.../Kun bedrageri." En låt som krever ettertanke når plateselskapene kommer trekkende med platekontrakter. Dette bandet får vi høre mer fra garantert.

Av Tore Stemland

The Spectacle - I, fail

The Spectacle - I, Fail (Crimethinc. Inc) cd september 2005 (LP utgave kommer ikke før godt inn i 2006 engang.)

Bodø baserte The Spectacle bruker 14 lynraske sekunder før de har fyrt av beskjeden "You Are Under My Skin". Derifra og ut er du solgt. Å kjempe imot dette vulkanutbruddet av en plate er umulig. Etter å spilt om at og om at deres forrige album sto forventningen ekstremt høyt. Skulle de klar å lage en like solid milepæl? Svaret er nei. Dette er mye større milepæl og et kreativt kvantesprang siden sist.

Umulig sier du, da har du ennå ikke hørt denne olympiske øvelsen i synkrone taktskifter, stemninger som frarøver deg aggresjon, som får deg til å stå på barrikader som ennå ikke er bygd. Lyrikken er modnere, mer filosofisk og søkende. Ja jeg mener lyrikk for dette er faen meg et stykke fra Hærverks "Aj aj aj så leit/Sonja satt seg ned og dreit" tekster. Der og da var det tekster som appellerte til urmennesket. Disse tekstene stiller spørsmålstegn ved urmenneskets eksistens berettigelse. Samtidig er de så jordnære at alle får noe ut av dem. Slik er kun stor poesi.

Når tekstene blir utført med en musikalsk innpakning verden knapt har sett blir superlativene nesten banale. Jeg skal ikke skryte men jeg har hørt litt for mye HC pønk til at jeg egentlig klarer å høre så mye på den sjangeren lengre. Dette derimot er en døråpner til en ny æra.

Mye av det som gjør I, Fail til årets plate er først og fremst musikere som vet sine begrensninger og utfordrer dem. Sprenger grenser for seg selv og viser verden sin glede over å ha besteget sitt mental Mount Everest. Influenser fra Metallica, samtidsmusikk, James Last, Cradle of Filth, Slayer, visesang, Naked City og to tonn pønk i greatest moments utgave gjør denne coctailen uimotståelig. Verdens hardeste prog plate, samtidig en svært innovativ pønk opplevelse. Uansett en plate du skal ha i din 10 på en øde øy samling, garantert.

Av Tore Stemland

Freedumb - The Freedumb X pedition E.P.

Freedumb overbeviser på "The Freedumb X pedition E.P." (Chimney Records, 7" ps med vedleggsark i 500 nummererte ex.) som 80 talls retro HC band med platesamlingen full av artister som So Much Hate og Stengte dører. Når det er sagt må det sies at bandet klarer å tilføre musikken sin så mye egenart at det på ingen måte blir sjenerende. Stå på pønk i høyoktan klassen som svinger taktfullt foten utpå gulvet og lar meg rive med her og der. Låten som skiller seg mest ut er uten tvil "Skarru værra virru værra Narver?" som er en hyllest til vår alles Chr. Nielsen. Den låten blir også bidraget deres på den kommende pønksamleren som Svindel Records har bebudet høsten 2005. Mökk (ex Bøyen beng mm) burde kanskje spandert et litt luftigere lydbilde men men. Platen anbefales uansett herved.

Andre linker av interesse; #1 #2

Av Tore Stemland

Punk In Disguise vol 1 & 2

Punk In Disguise... (Fuckin North Pole Records FNPR 010) cd 04

Lame Duck åpner platen med 5 skapønk låter som passer sjangeren som hånd i hanske. Kan godt forstå hvorfor de ble plassert først. Fengende som faen og samspilt som få, med låter som sitter i deg og får deg til å nynne og synge på trikken, bussen eller hvor du måtte være døgnet senere. Hit låter som fortjener å bli lyttet på...nå.

Goldenboy er et litt rocka boyband fra Bergen som sikkert gjør lykke hos de som trenger nok et boy band å forholde seg til. Pen poprock og dyktige musikere til tross dette holder ikke. Låtene er rett og slett ikke nok catchy til at man husker låtene når de er ferdige.

Greenland Whalefishers er irsk folkrock i Pogues takt med allsangkoring og full ølfaktor. Det oser fest og fyll og ditto hyggestund av dette. Festmusikk for små intime lokaler og billig drikke. Selv en stakkars edruelig anmelder kjenner seg nesten brisen av disse bidragene. På en av låtene, "Johnny Lee Roth", settes tempoet ned og intensiteten faller ditto. Uansett her er det flere nachtspielpærler å ta av.

Jef, som er restene etter Punishment Park, er en trio som svir av gummi med uptempo HC pønk, synkronisert vokal, gode låter og tidvis glimt av svært bra arrangering av låtene. Låtene kan nok finslipes litt til for å få den rette gløden. Svært lovende Bergens band, vil påstå at dette er noe av det beste som har kommet fra Bergen siden tidlig 80 tallet. Med litt mer samkjøring kan dette fort bli svært svært bra. De avslutter med en litt haltende versjon av Tommy James & The Shondells sin store hit "I Think We`re Alone Now" som må regnes som et småmorsomt arbeidsuhell som desverre trekker helhetsinntrykket litt ned.

McDolly er i likhet med Goldenboy et boyband aktig poprock band som er litt mer pønka i uttrykket sitt. Litt hvasserer gitarer og totalt sett nok har bedre låter også. Som sine bysbrødre er de av disse bandene man fort kan se på MTV uten at man egentlig legger så mye merke til det. Gode musikere, det skal de ha.
Alt i alt en behagelig pønk samler som vil bli likt av de fleste fra MTV generasjonen til oss "litt" eldre lyttere.

Punk In Disguise... vol. 2 (Fuckin North Pole Records/S.T.P. FNPR 020/STP #1) cd 05

Jef spiller tett rask pønk uten å være HC. Ramones er et greit referansepunkt, men med kvinnelig vokal og Jam riff blir dette noe eget. Alt i alt et svært oppløftende møte med trioen fra Bergen. Spesielt "Your Man, Your Voice" utmerket seg med sin rytmiske variasjon som kunne minne om Au Pairs i deres velmaktsdager. Bandet har kanskje dempet tempoet litt fra vol 1 bidragene men blitt mere fengende og stilsikre, noe som selvfølgelig kler trioen svært godt. Dette er et band jeg anbefaler flere å sjekke ut, så absolutt.

Goldenboy er av disse poppønk bandene som glir inn og ut av MTV og VH1 uten at man egentlig legger for mye merke til dem. Goldenboy er dyktige musikere som kan sitt fag til fingerspissene og som sikkert vil nå langt. Musikalsk blir dette desverre litt for mye boyband faktor og for lite feeling...sorry. At bandet satser stort på USA kommer absolutt ikke som noe bombe etter å ha hørt deres fire bidrag på denne samleren.

Manheads er tøft, rufsete og får rockefoten til å gire opp noen hakk. Kanskje ikke de mest revolusjonerende tekstene eller låtene men det høres og føles tøft ut. Disse folkene har hørt sin dose av Iggy, MC5 og annen amerikansk 60 talls pønk så det holder samt de nok kan sin Motorpsycho vil jeg tro. Et hyggelig bekjentskap så absolutt. Skulle likt å se dette orkestret i levende live.

Sadie Hawkins Dance er et engelsk band som prøver å høres tøffere ut en de egentlig er. De er blitt sammenlignet med band som Skunk Anansie noe jeg mener blir feil. Til sammenligning har de nesten like mange rytmeskifter og en vokalist som sikkert har både Skin og Chrissie Hynde som sine forbilder. Til tross for + for gode låter så strekker ikke ferdigene helt til når det gjelder utførelsen. Det blir noe uforløst over dette, men bandet har potensiale så ikke avskriv denne gjengen helt. Spesielt når de trør til og setter opp tempoet kommer bandet mye mer til sin rett, bare så synd at det gjelder bare en låt på denne utgivelsen.

SMZB spiller typisk engelsk HC fra tidlig 80 tallet. Tenker da på band som Vice Squad og G.B.H. og dets like. Tett, tøft og trolig det hardeste bandet fra Kina. Det er en stund siden Dragons i 82 kom med sin høyst særegne versjon av "Anarchy In The UK". Kinesisk pønk har tydeligvis tatt et stort sjarmerende syvmilsteg siden da. SMZB kan trygt anbefales for folk som liker tidlig 80 talls HC.

No Torso er et ska band tydeligvis i 2-Tone/tidlig Madness stilen. Fengende låter med blåserekke og godt humør. Perfekte låter for strandliv og festligheter. De klarer desverre ikke komme opp til sine helter men gjør så absolutt helhjertete og meget kvalifiserte forsøk..

Samleren sett under ett er en bra samling av musikk som nok de fleste som liker pønk vil finne noe de liker på. Dermed anbefales den herved.

Av Tore Stemland

Rock

Rock ( ) cd-r i 20 nummererte eksemplarer med individuelle tegninger på label. Utgitt og utsolgt 27 mai 2005.

Rock er trioen Martin (bass) Torbjørn (gitar) og Jørgen (trommer). De øvde i fravær av Andreas, Endre og Kjetil på noen nye låter som er blitt så bra at de kommer til å bli en del av Spectacle sitt repertoar. Disse er laget etter at album to er spilt inn så dette er låter for framtiden. Muligens vil de bli øvd inn til høstens store Europaturne.

Lydkvaliteten er av middels bootleg standard. Til tross for det reiser det seg tre meget kraftfulle og harde låter der temaene varierer, der de rolige temaene er i klart mindretall. Vokal er det også men dårlig lydkvalitet får ta skylden for at den ikke er hørende nok til å bli tolket.

Platen må sees på som ett gløtt inn i en kreativ prosess som skal bli til tre nye Spectacle låter. Etter å ha hørt (og sett) Rock sin eneste konsert under Kanonrocken på Sinus 27 mai 05 må det sies at låtene fungerte bedre live. Spesielt den siste låten kommer til å bli en låt for de store anledninger.

Av Tore Stemland